|
HAVSBRUN |
FISKEMEL/OLJE |
FISKEFÔR |
NYHETER |
KONTAKT |
LENKER |
TEMA | >
|
|
|||||||||||
|
HJEM
|
Hjem
>
Tema
> Innfarging |
|
| Andre tema: |
INNFARGING Farge er sammen med lukt, tekstur og smak et av kvalitetsparametrene som blir veklagt sterkest i markedet ved bedømmelse av kvalitet på laksefisker. I laksefisk er det karotenoidet Astaxanthin som gir den attraktive røde fargen. Heretter omtalt som Asta for letthets skyld. Laksefisk kan ikke danne pigment selv, men må tilføres dette gjennom dietten. I naturen finnes Astaxanthin naturlig i næringskjeden i dyreplankton, krepsdyr og annen fisk som fisken spiser, der den finnes i bunden form i mono og diestere. I tillegg brukes det i oppdrett også Cantaxanthin til pigmentering. I vill laksefisk finnes Canta kun i meget små mengder. Cantaxanthin er et naturlig pigment som finnes i kantareller, som har gitt pigmentet dets navn. Det er imidlertid en preferanse i markedet for Asta som bidrar til at Asta av mange er det pigmentet som blir foretrukket. For laks som er produsert for USA markedet blir det til eksempel ikke benyttet Canta av markedshensyn. Kravet i markedet til laksefisk med stadig rødere kjøtt har ført til det er forsket relativt mye på innfarging og pigmentering av laksefisk. Ut fra forskningsresultater er det derfor gjennom årene blitt utformet en rekke ulike strategier for å oppnå fargenivåer i laks og ørret som er tilfredstillende i markedet. Det har likevel vist seg at oppdrettere som har fulgt ulike strategier fundamentert i forskningsresultater, har hatt problemer med å oppnå tilfredstillende innfarging. Dette illustrerer at selv om forskning har avdekket en rekke faktorer som har betydning for pigmenteringen på laksefisk, så er der fortsatt "sorte hull", i kunnskapsdatabasen om innfarging som trenger å fylles.  BIOLOGISK FUNKSJON Pigmentets biologiske funksjon var lenge relativt ukjent. I dag vet vi at karotenoidene har flere viktige funksjoner. Karotenoidene er svært effektive som antioksydanter. Asta er f.eks. 100 ganger mer effektivt som antioksydant enn vitamin E, og dobbelt så effektiv som Canta. Det er derfor antatt at Asta er viktig for beskyttelsen fettsyrer i cellemembranen. I tillegg vist i forsøk at det er en korrelasjon mellom mengden Asta i foret og fiskens evne til å ta opp vitamin A og E. Det er vist i forsøk at Asta minsker dødeligheten i startforingsfasen, øker tilveksten, og har betydning for fiskens generelle velvære. (Torrissen og Christiansen, 1995) Asta og Canta er derfor ernæringsmessig sett viktig for fisken. INNFARGINGSREGIME. Det har i de senere år vært en rekke teser og anbefalinger på hvilke innfargingsregimer oppdretterene bør følge for å oppnå det beste forhold mellom økonomi og maksimal innfarging på fisken. Havsbrun har anbefalt det samme innfargingsregime i ti år med 55 mg Asta i foret for alle forstørrelser og for hele vår sortiment. Således er det over lang tid bevist i komersiell produksjon at dette virker etter hensikten. Havsbrun er ukjent med reklamasjoner grunnet dårlig innfarging på fisken. Dette ser vi i sammenheng med vår øvrige strategi om høy kvalitet og bruk av marine råvarer. Tilbakemeldinger fra det fargekrevende markedet i Japan har vært at innfargingen på fisk foret med vårt, fôr alltid er tilfredstillende. Dette gjelder også for ørret. Det er imidlertid et par viktige unntak. For nullåringer har erfaring og forskning vist at det kreves et høyere pigmentinnhold i foret for å oppnå samme nivå på innfarging som fisk som kommer i sjøen som ettåringer. For nullåringer anbefaler Havsbrun 60 mg Asta tilsatt i foret i gjennom hele sjøvannsfasen. For fortyper som har et høyt innhold av soyaprotein vil vi også anbefale 60 mg Asta tilsatt i foret. Dette på bakgrunn av at kunnskap og erfaring om eventuelle effekter på pigmentering som kan oppstå ved å erstatte fiskemel med soyamel, ennå må anses som svak. Økt tilsetting av Asta er derfor en "buffer" som gir oppdretteren litt mer å gå på i forhold til negative effekter av vegetabilia på innfarging. LAGRINGSTABILITET Under produksjon av foret vil det alltid være en viss nedbrytning av Asta grunnet temperatur, oksidasjon, kvalitet på andre råvarer mm. Nedbrytingen avtar gradvis inntil til ca. 14 dager etter produksjon. Normalt vil nedbrytning av Asta da bremse opp og nedbrytingen etter dette vil være marginal. Dette innebærer at den reelle mengden fritt Asta i det ferdige fôret alltid vil være noe redusert i forhold mengden Asta som i utgangspunktet er tilsatt i produksjonen. Kvaliteten på de andre råvarene i foret, og da spesielt oljen er svært viktig for lagringstabiliteten og restkonsentrasjonen av Asta i foret. Harsk olje kan føre til at nedbrytningen av Asta vil forsette under hele lagringstiden i en prosess der Asta blir "forbrukt" som antioksidant. Lagringen ute på anleggene vil også ha stor betydning for nedbrytingen av Asta og også vitaminer. Forholdene under lagring varierer svært fra anlegg til anlegg og mellom sommer og vinter. Oppdretterens bør derfor tilstrebe å lagre foret så kjølig som mulig, og tilpasse innkjøp opp i mot forbruk slik at foret ikke blir stående unødig lenge på lager. Selv om de fleste oppdretterene har begrensede muligheter til å tilpasse forlagre i forhold til temperatur, ligger det et potensiale i lagerforhold for å begrense unødvendige tap av både Asta,vitaminer, og også i forhold til lekasje av fett fra foret på sommeren.  Som nevnt tidligere er kunnskapsbasen på hvordan alternative råvarer i foret påvirker pigmenteringen i fisken ennå mangelfull. En rekke forsøk har gitt motsridende resultater. Et eksempel er virkningen av maisgluten på pigmentering hvor enkelte forsøk har vist negetiv effekt på innfarging, mens andre forsøk har vist ingen negativ effekt. Andre teser stiller spørsmål ved det forhold at en samtidig som en erstatter fiskemel med andre proteinkilder, så tar en også ut andre stoffer som er viktige for fiskens pigmentering. Det er i denne sammenheng viktig å være klar over at selv om den enkelte råvare i seg selv kan være velegnet og veldokumentert som næringsemne i foret, så kan kan balansen og effekter råvarene seg imellom påvirke sluttproduktet. Dette kan være vanskelig å si noe om før foret er brukt over tid i stor skala. Havsbrun vurderer kontinuerlig de erfaringer fra komersiell drift og de nyeste forskningsresultatene som foreligger opp i mot det det faktum at det er en del faktorer som ennå er ukjent med hensyn til innfarging. Ut fra dette har så Havsbrun valgt å anbefale et regime som Havsbrun er trygg på vil gi tilfredstillende resultater for våre kunder. Til sist er det markedet som er den beste garantist for vår strategi.
|
|
|
|
 |
Telefon 76 06 40 69 Telefaks: 76 06 09 40 E-post: post@havsbrun.no Foretaksregistret: NO 984 242 166 MVA |
|
|
Webadm: Sigbjørn Glad |